Andreas Brovig

Det er mange innlegg om varsling for tiden. I motsetning til Joyce Pigao (SV) vil jeg understreke at bystyret har behandlet de 21 varslene hun nevner. Uten å gå i detalj, kom det tydelig frem i behandlingen at kun noen få av disse var varsler i ordets rette betydning. Resten var klagesaker på byggesaker og lignende. Alle sakene det henvises til, er dessuten ferdig behandlet og avsluttet for lengst.

Det jeg reagerer mest på i Pigaos innlegg, er at hun prøver å legitimere Ivar Sandsnes arbeidsform ved å vise til denne varslingshistorikken.

Hovedpoenget med vårt første innlegg var ikke om man skal kunne kritisere kommunen, men hvordan man som folkevalgt opptrer. I Lillesand har vi vedtatt at vi som arbeidsgivere skal være bevisste rundt etikk og respekt i alle uttalelser. Vi har også vedtatt at all informasjon vi sprer skal være korrekt og pålitelig.

Når Sandsnes fremsetter alvorlige påstander om lovbrudd og lav moral hos den politiske ledelsen, bryter han disse reglene. Representanter er ansvarlige for innholdet i sine uttalelser og skal sikre at de ikke sprer feilinformasjon. Ordføreren har som møteleder en plikt til å påtale krenkende uttalelser fra talerstolen for å sikre en forsvarlig debatt.

Jeg vil derfor utfordre SV, Arbeiderpartiet og resten av opposisjonen direkte:

• Mener dere at politisk uenighet i enkeltsaker gir folkevalgte fullmakt til å se bort fra våre etiske retningslinjer?
• Støtter dere en form der ansatte som har taushetsplikt blir hengt ut i media med udokumenterte påstander?
• Er dere enige i at det etiske regelverket for folkevalgte skal gjelde likt for alle 26 representanter i bystyret?

Som gruppeledere har vi et felles overordnet arbeidsgiveransvar for alle ansatte. Det ansvaret forsvinner ikke selv om man er i opposisjon. Vi må kunne forvente at hele opposisjonen støtter opp om de etiske standardene vi sammen har vedtatt for Lillesand bystyre for å sikre et trygt og respektfullt arbeidsmiljø.

Andreas Brovig
Gruppeleder Lillesand Høyre

Som gruppeledere i Lillesand bystyre ønsker vi alltid en kritisk og åpen debatt om hvordan kommunen vår styres. Men når debatten beveger seg fra politisk uenighet til gjentatte, udokumenterte personangrep på kommunens ansatte og ledelse, ser vi oss nødt til å si fra.

Leserinnlegg: Varsling er en del av demokratiet. Det krever mot å si fra, men det krever også klokskap og balanse for å vurdere og handle riktig for dem som skal håndtere varsel eller meldinger om kritikkverdige forhold.

Valget er over, og resultatet gir oss et nytt og uforutsigbart rødgrønt flertall på Stortinget. Arbeiderpartiet får beholde makten, men bare gjennom et krevende lappeteppe av støttepartier som står langt fra hverandre. Mange av dem har til felles at de ønsker en større stat og høyere offentlige utgifter, men det er høyst uklart om dette vil gi kommunene bedre økonomiske rammer.

I flere innlegg fra både tidligere og nåværende representanter fra SV og Ap rettes det sterk kritikk mot bystyrets flertall. Vi blir anklaget for å fraskrive oss ansvar, for ikke å ville samarbeide, og for å ha avvist forslag uten reell behandling. Her er det behov for å oppklare noen ting.

I Lillesands-Postens leder 9. mai stilles det spørsmål ved om vi politikere er i ferd med å abdisere. Jeg mener tvert imot at det vi gjør nå, å stå støtt i en krevende tid, er et uttrykk for ansvarlig politisk ledelse.