Leserinnlegg: Varsling er en del av demokratiet. Det krever mot å si fra, men det krever også klokskap og balanse for å vurdere og handle riktig for dem som skal håndtere varsel eller meldinger om kritikkverdige forhold.
I debatten om varsling i Lillesand har mange hatt sterke meninger, og det er forståelig. Når temaet handler om tillit, rettssikkerhet og opplevelsen av å bli hørt, vekker det følelser. Men nettopp derfor må vi som folkevalgte være ekstra bevisste på hvordan vi opptrer og hvilke prinsipper vi bygger på.
Som folkevalgte skal vi være både ombud for innbyggerne og arbeidsgivere for kommunens ansatte. Noen ganger kan disse rollene oppleves i konflikt, men begge er viktige. Vi må stå for åpenhet og respekt, samtidig som vi beskytter rettssikkerheten til alle involverte.
I løpet av denne perioden har bystyret jobbet aktivt for å styrke varslingen i kommunen. Vi har etablert og prøvd ut eksternt varslingsmottak, oppdatert rutinene våre, og besluttet at neste medarbeiderundersøkelse skal kartlegge varslingsklimaet i organisasjonen. Dette viser at temaet tas på alvor, og at vi ønsker å lære og bli bedre. Jeg er ikke enig med lederen til Lillesands-Posten og dem som skriver i avisa, med påstander om at vi ikke tar dette på alvor.
Samtidig må vi erkjenne at hard retorikk og ubegrunnede påstander gjør det vanskelig å føre en saklig samtale om et så viktig tema. Taushetsplikten setter klare grenser for hva kommunedirektør og ordfører kan kommentere offentlig, og derfor blir mange inntrykk stående uimotsagt. Det betyr ikke at kritikken er riktig, men at vi som kommune må holde oss til lovverket og de rammene som gjelder.
Jeg mener Lillesand kommune har gode rutiner for varsling, men vi skal aldri slå oss til ro.
Andreas Brovig
Gruppeleder Lillesand Høyre
