I flere innlegg fra både tidligere og nåværende representanter fra SV og Ap rettes det sterk kritikk mot bystyrets flertall. Vi blir anklaget for å fraskrive oss ansvar, for ikke å ville samarbeide, og for å ha avvist forslag uten reell behandling. Her er det behov for å oppklare noen ting.
Først: Det er krevende tider. Økonomien er stram. Kommunen har iverksatt store og nødvendige grep, blant annet nedbemanning av 49 årsverk, innkjøpskontroll, ansettelsesstopp og utsettelse av investeringer. Dette er ikke grep man vedtar uten alvor. Det er tiltak som er politisk forankret, og som gjennomføres i tråd med kommunelovens bestemmelser, både om prioritering og delegering.
Kommuneloven § 14-4 sier at årsbudsjettet og økonomiplanen skal vise kommunestyrets prioriteringer og premisser. Det gjør vårt budsjett. Bystyret har vedtatt en samlet økonomiplan med tydelige rammer. Innenfor disse rammene har vi bevisst gitt kommunedirektøren fullmakt til å gjennomføre nødvendige grep for å få budsjettet i balanse. Det betyr ikke at vi abdiserer. Det betyr at vi følger rollefordelingen i kommunen, der politikerne vedtar retning og rammer, og administrasjonen utfører.
Vi har tillit til at kommunedirektøren gjør dette i nært samarbeid med fagpersoner og tillitsvalgte, og slik tilbakemeldingene har vært har dette samarbeidet vært godt. Vi skal følge prosessen tett, og vi har også vært tydelige på at vi i kommende budsjettbehandlinger vil vurdere å justere retningen dersom tjenestetilbudet svekkes på en måte vi ikke kan stå inne for. Det vil også komme en egen sak om omstillingsprosessen i kommende bystyremøte.
Så til kritikken mot hvordan vi har håndtert opposisjonens forslag:
I forrige møterunde fremmet Arbeiderpartiet 22 forslag til budsjettendringer i en sak som handlet om månedsrapport for februar. Flere av dem omhandlet omkamper på tidligere politiske vedtak, flere innebar økte utgifter, og mange var på detaljnivå som krever utredning og behandling av administrasjonen før de kan realitetsbehandles. Likevel valgte vi ikke å avvise forslagene. Tvert imot åpnet vi i formannskapet for at de kunne oversendes administrasjonen som innspill til det videre arbeidet med tertialrapporten. At noen fremstiller dette som at forslagene ble «lagt i en skuff», er direkte feil.
Når man fremmer over 20 forslag i én omgang, i en sak som ikke handler om budsjettregulering, må man også tåle at det stilles spørsmål ved realismen og behandlingsformen. Spesielt når flere av forslagene ikke er gjennomførbare.
Vi vet at veien videre blir krevende, men vi skal ta ansvar som styringsparti og gjøre det vi kan for å bidra til ansvarlighet og forutsigbarhet.
Andreas Brovig
Gruppeleder for Høyre i Lillesand
